hits

Mary Shelleys hyllest til Mary Wollstonecrafts "Et forsvar for kvinnens rettigheter" i "Frankenstein".

I A Vindication of the Rights of Woman (1792) bruker Mary Wollstonecraft begrepet Mahometanism som et bilde p hvordan hun mener kvinner behandles ― i Vesten. I likhet med mange andre kristne trodde Wollstonecraft at kvinner iflge islam ikke har sjel, og som slike annenrangs skapninger mente hun at kvinner ble behandlet i en tid da kravet om menneskerettigheter bragte revolusjon bde i Amerika og Frankrike. Det oppsiktsvekkende med Vindication var at den postulerte at disse rettighetene ogs burde gjelde kvinner. Ikke for at kvinnene skulle bryte med hjem og familie, men for at de skulle bli hengivne koner og rasjonelle mdre, istedet for underdanige elskerinner, p stas.


Kvinneskikkelsene i Frankenstein (1818) er anonyme og handlingslammede (og er forsvidt eksempel p den tingenes bedrvelige tilstand som Wollstonecraft beskriver), med ett unntak: Safie. Hun har rmt fra haremet og sitt tyrkiske hjemland, brutt med farens pbud, og dradd for oppske Felix DeLacey, som hun elsker. Monsteret er svrt opptatt av brevene som Felix og Safie utvekslet fr de traff hverandre. Selv om det bare er kopier monsteret har, sier det til Victor [Frankenstein] at brevene "will prove the truth of my tale". Det m derfor vre innholdet som monsteret mener er relevant. Historien i disse brevene blir imidlertid ikke formidlet p samme mte som historiene rundt den. Vi kjenner substansen via den historien som monsteret forteller Victor. Monsteret fler at denne historien angr det selv, og gjr den til sin egen.


Wollstonecraft kritiserer i Vindication det at kvinner "som dyr" oppdras kun for tilfredsstille menn. Slike kvinner er som barn, "only fit for the seraglio". Hun angriper Rousseau for vre en av de mennene som med mangel p filosofisk logikk underordner kvinnene. Som andre definerer Rousseau hva som er god kvinnelig oppfrsel, og konsekvensen er at kvinnene blir behandlet som barn. Ute av stand til bruke sin fornuft, den menneskelige karakteristikken per se, er kvinnene begrenset til vre "domestic brutes". Wollstonecraft kritiserer ikke bare menn i Vindication, hun kritiserer ogs kvinnene som finner seg i en slik behandling. Likevel mener hun det er begrenset hvor mye opprr man kan kreve av kvinner som er blitt holdt i uvitenhet. Safie er i den heldige situasjon at hun er blitt forklart at ting kan vre annerledes:


"Safie related that her mother was a Christian Arab, seized and made lsave by the Turks; recommended by her beauty, she had won the heart of her father of Safie, who married her. The young girl spoke in high and enthusiastic terms of her mother, who, born in freedom spurned the bondage to which she was now reduced. She instructed her daughter in the tenets of her religion, an taught her to aspire to higher powers of intellect, an an independense of spirit, forbidden to the female followers of Mahomet."

Stillfoto fra Kenneth Branaghs film "Mary Shelley's Frankenstein" (1994) som viser Sasha Hanau i rollen som Safie.
Sasha Hanau som Safie (til venstre) i Kenneth Branaghs Mary Shelley's Frankenstein (1994).


Navnet Safie gir assosiasjoner til Rousseaus Emile (1762). Der beskrives Sophie, det kvinnelige motstykket til Emile, som frst og fremst skal vre underdanig. Mary Wollstonecrafts kritikk av Rousseau angriper srlig dette kvinneidealet. Ved at Mary Shelley lar sin Sohie/Safie nettopp vre den eneste kvinnen som ikke underordner seg mannsverdenen representert ved farens pbud, virker det som om hun nsker sttte moren i dette angrepet p Rousseau. Navnet Safie har ogs en annen interessant funksjon. P tyrkisk betyr navnet Safiye "den rene", mens i vesten betyr Sophie "den kloke". 'Safie' vil dermed kunne representere et kompromiss mellom foreldre som ser vidt forskjellige potensialer i sin datter, eller at Mary Shelley mener det er en sammenheng (fysiognomisk).


Med Safie-figuren legemliggjr Mary Shelley morens kritikk. Ved at Safie rmmer fra patriarkatet og gjr krav p sine rettigheter som et rasjonelt vesen. P samme mte som Safie frykter bli innemurt i et harem, gjr monsteret opprr mot utsiktene til en eksistens utelukkende som beist, helt uten "ratonal companionship". Mary Wollstonecraft mener Milton er skyldig i skrive i denne mahometanske tradisjon; kvinner er skapt for "softness and sweet attractive grace". Hva annet kan han mene med dette, spr hun, enn "deprive us of our souls, and insinuate that we are beings only designed by sweet attractive grace, and docile blind obedience, to gratify the senses of man when he can no longer soar on the wing of contemplation".


Miltons Eva ser i vannet hvor vakker hun er ― monsteret ser i vannet hvor stygt det er. Men felles er at det er det fysiske utseende som bestemmer hvordan selvet og andre forholder seg til dette. Dette objektiviserende blikket er en moralsk felle. Fordi monsteret heller ikke innrmmes et rasjonelt selv, er dets skjebne sammenlignbar med kvinnenes i det patriarkalske samfunnet: Uansett hvor hardt monsteret prver bli sett som et rasjonelt individ, forblir det monster for sin skaper Victor Frankenstein og alle andre som ser det.


Wollstonecrafts poeng er at hvis Eva skal vre en passende make for Adam, m hun kunne tilby noe mer enn bare et tiltalende ytre. Det er en slik make monsteret hper p. Victor Frankenstein gr opprinnelig med p lage et kvinnemonster, men ombestemmer seg rett fr han er ferdig, da han forestiller seg at kvinnemonsteret kan bli et mye strre problem enn det monsteret han allerede har laget. For eksempel er det ikke sikkert at kvinnemonsteret vil fylle sin del av "avtalen", g inn i sin rolle som monsterets ledsager, slik Eva ble skapt for Adam. Et kvinnemonster som ikke kan kontrolleres, tar ikke Victor Frankenstein sjansen p sette ut i verden. Ved avsl monsterets krav, gjentar og intensiverer Frankenstein den "Mahometanske" feilen Mary Wollstonecraft kritiserte. I et slikt perspektiv er Victor den mannlige vitenskapsmannen som opprettholder tradisjonen fra kirkefedrene og Francis Bacon, hvor den feminine naturen skal underlegges og kontrolleres.


Etter ha rmt fra monsteret sker Victor "consolation" i orientalske skrifter sammen med vennen Henry Clerval. Victor er mer Mahometansk enn han er klar over.

---o---

(Frankenstein er nettopp kommet i nynorsk oversettelse av ystein Vidnes; Skuld forlag 2016. Min egen oversettelse til riksml kom i 2005 p Kagge.)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar